Språkrådet har kåret ordet rosetog til årets ord i 2011. Om dette ordet vil gå inn i vanlig norsk tradisjon er usikkert. Rosetog er en kreativ sammensetning av to tradisjonelle, norske ord som satt i sammenheng beskriver det norske samfunnets reaksjon på de grusomme hendelsene sommeren 2011.
Språkrådet observerer for øvrig at ord som strømming, som en norsk variant av det engelske streaming, og nettbrett, stadig øker i utbredelse i media og dagligtale. Og er det noe som stikker seg frem som et virkelig trendskifte innen det digitale området, som jo denne bloggen handler om, så er det vel nettopp fremveksten av nettbrett og medierikt innhold ”on demand”.
Riktignok hadde Apple lansert iPad året før, men det var i 2011 dette ”hullet” mellom den personlige datamaskinen og smarttelefonen til fulle ble dekket. Apple lanserte sin iPad2, mens Samsung og en rekke andre aktører lanserte sine nettbrett. Amazon Kindle kom i en fargeversjon med berøringsskjerm og webbrowser, den meget prisgunstige Fire.
Som en direkte følge av at nettbrettene er tynnere og lettere enn selv de bærbare personlige datamaskinene, er streaming/strømming og lagring via nettet til ”skyen” blitt aktualisert. For de av oss som har benyttet terminaler mot stormaskiner, dette var i vesentlig grad før PC-en gjorde sitt inntog fra tidlig 80-tall, så representerer nettbrettet en slags tilbake til fremtiden. Nettbrettene er nå en bærbar og trådløs terminal, og hvor du henter og leverer medierikt innhold til og fra et eller annet lagringssted over nettet. Både Apple og Amazon Kindle er eksplisitte i sine presentasjoner av sine respektive skytjenester, begge omtalt i tidligere posteringer på denne bloggen. Cloud Computing er jo også en av de store motetrendene innen IT og telekommunikasjon relatert til forretningssegmentet.
En annen trend vi ikke kommer utenom i behandlingen av det digitale året 2011, er nettbruk og adopteringen av de sosiale mediene. Innenfor dette er det for så vidt ikke snakk om de helt store revolusjonene, snarere heller mer av det samme. Antall mennesker som har aksess til Internet passerte i løpet av året 2 milliarder. Over 70 % av norske husstander har bredbånd. FN-organet Broadband Commision for Digital Development definerte tilgang til bredbånd som en menneskerett.
Facebook befestet sin posisjon i løpet av året. Fra ca en halv milliard brukere på verdensbasis ble antall brukere nesten fordoblet, og teller i skrivende stund over 800 millioner brukere. Hadde Facebook vært et land, er det bare et spørsmål om tid før det er verdens mest folkerike! Distribusjon av informasjon skjer raskere og raskere. Produsentene av informasjon er ikke lengre bare journalister ”on site”, det er like gjerne revolusjonære som sprer informasjon i form av bilder, filmsnutter og meldinger på maksimalt 140 karakterer. Det er ikke uten grunn at den såkalte arabiske våren er blitt kalt ”Twitter-revolusjonen”.
Mark Zuckerberg, Facebooks toppleder og grunder, presenterte en funksjonsmessig utvidelse av mulighetene innen et nytt øko-system, naturlig nok med din Facebook-konto i sentrum. Google svarte med sitt Google+, selv om det nok er litt tidlig å si om dette vil være godt nok til å vinne innpass hos brukerne. Andre sosiale nettsteder som Twitter og LinkedIn fortsetter den gradvise veksten. De ulike selskapene har nok begynt å bli tydeligere på hvem de er, og for hvem. Innen dette forventer vi mye mer klarhet i tiden som kommer. For en stakkars bruker er det ikke spesielt interessant å ha et like aktivt forhold til mange forskjellige konti og tjenester som ikke gir deg mer enn det samme alle stedene. Et eksempel på mulighetene som åpner seg finner du innbakt som en tjeneste i Wordfeud, dette Scrabble-lignende spillet som opptar mange smarttelefon- og nettbrettbrukere for tiden. Integrert i løsningen er en meldingstjeneste hvor du kan kommunisere med den du spiller med. Denne ligner til forveksling på meldingsfunksjonen i Facebook og iMessenger. Brukeren må navigere mellom alle mulighetene som byr seg. Når bruker du hvilken tjeneste?
På bredbåndsmarkedet har 2011 brakt fornyet liv i den gode, gamle kobberen. Selv om NextGenTel, som vanlig, var raskest ute i markedet med kommersielle tilbud om VDSL, var det gode nyheter for hele markedet at Telenor endelig lanserte sitt VDSL-tilbud i løpet av 1. kvartal 2011. Når netteieren synliggjør satsning på dette, innebærer det fornyede investeringer som alle har nytte av. NextGenTel kan dermed i mye større grad videreutvikle høyhastighets bredbåndstilbud til det norske markedet, basert på Telenors kobberbaserte nett.
De viktigste alternativene til kobber, fiber og kabel, økte i omfang også i løpet av dette året. Internett over kabel vokste imidlertid noe svakere i løpet av 2011 sammenlignet med de foregående årene. Dette har sammenheng med digitalisering av TV-signaler, hvor gamle kabelnett ble oppgradert til å takle de nye mulighetene. Når digital-TV nå er rullet ut, har videre vekst innen dette segmentet avtatt. Nye investeringer innen bredbåndsaksess skjer ikke basert på kabel, snarere heller innen fiber. Fibermarkedet er i en jevn, men forholdsvis langsom veksttakt. Finansielle restriksjoner og dempet investeringslyst blant lokale fiberaktører (les: kraftselskaper), gjør at den videre fiberveksten synes å være mer usikker. Hva Telenor gjør videre i dette markedet vil således bli meget spennende. For NextGenTel er dette uansett gode nyheter. Med vår tjenesteprofil – og uten direkte eierskap i noen aksessteknologi – leverer vi internettbaserte tjenester både over xDSL, kabel og fiber. Vi er meget klare på at vi jobber for å få tilgang til å levere tjenester over fiber der det er aktuelt i markedet. Dette gjelder både basert på forretningsmessige avtaler med netteiere, samt når fiber blir offentlig regulert som åpne nett. Og da sier vi når, og ikke om.
Våre egne trendundersøkelser dokumenterte i løpet av året en klarere og klarere tendens til at den fremoverlente internettbruken tar over for en mer tilbakelent TV-titting. Vi er mer aktive, deltakende og multitaskende enn noen gang før, takket være bredbånd, internett, smarttelefoner og nettbrett. Vi ser filmer og TV-programmer når det passer oss, samtidig som vi holder dialogen åpen med andre over nettet. Kravene til båndbredde og tilgang til nye, multimediale tjenester vokser i takt med dette forbruksmønsteret. Dette vil tvinge frem behov for tjenesteinnovasjon og nye investeringer i nettkapasitet, men også bærekraftige forretningsmodeller som ivaretar en lagsiktig motivasjon for investeringene.
NextGenTel og NetCom tok i likhet med en rekke andre heleide selskaper i TeliaSonera-konsernet i bruk vår nye logo og profil den 12. mai i år. Denne endringen innvarsler en klarere og sterkere satsning på samarbeid og synergier mellom fastnett og mobil, og også over landegrensene, til beste for den lokale kunden i de markeder vi er representert. Vi i NextGenTel er entusiastiske til de nye mulighetene som ligger i den nye logoen og sterkere tilhørigheten til våre søsterselskaper, og gleder oss til å ta dette ut i markedet og overfor våre kunder i tiden som kommer.
For oss som er opptatt av det digitale livet, var likevel Steve Jobs’ bortgang en av de viktige hendelsene i løpet av 2011. Som enkeltindivid revolusjonerte han så vidt forskjellige bransjer som personlige datamaskiner, animasjonsfilm, musikk, mobiltelefoner, nettbrett og digital publisering. Walter Isaacsons biografi er nå obligatorisk lesning for alle som ikke bare er fascinert av en genial og særdeles krevende leder, men som også vil forstå og bli inspirert av hvordan man kan innovere og skape noe ”insanely great” i krysningspunktet mellom teknologi og menneske, design og kunst, underholdning og nytte. Bare tiden vil vise om Jobs maktet å implantere sine visjoner i Apple-organisasjonens DNA, slik at selskapet fortsetter sin innovasjonstakt i årene som kommer.
Vi lar Google oppsummere året 2011 på sin sedvanlige måte gjennom sin Zeitgeist:
.jpg)
.jpg)
